Emne 1.1: Hvorfor «seiret» eneveldet i Frankrike og ikke i England, og hvorfor har dette betydning for hvorvidt landene utviklet seg i retning av revolusjon?

Det er mange grunner til at eneveldet seiret i Frankrike og ikke England. For å finne årsakene er vi nødt å gå tilbake til middelalderen, for det var allerede da de to landene begynte en ulik utvikling. Jeg vil begynne med å beskrive Englands vei mot revolusjonen, deretter vil jeg ta for meg Frankrike, og tilslutt kan jeg komme med en konklusjon om den ulike utviklingen.

I middelalderen var Englands konge tvunget til å skrive under på Magna Carta, noe som gjorde at kongen var avhengig av Parlamentets vedtak ved beslutninger. Dette skulle vise seg å lede England mot det vi kaller et konstitusjonelt monarki. I en årrekke hadde Stuartene vært konger i England, men da Parlamentet avsatt kongen, begynte en utvikling. England gikk først gjennom den Puritanske revolusjonen, der puritanerne fikk makten, og Cromwell satt som statsoverhode for republikken England. Men da han døde falt revolusjonen sammen og Stuartene tok igjen over. Stuartene hadde lært av sine feil, og var forsiktig ovenfor Parlamentet. Men da det ble inngått samarbeid med paven hadde Parlamentet nok en gang fått nok, og det er nå vi ser at utviklingen virkelig setter fart. Tronen ble tilbudt kongens protestantiske datter og hennes mann, en prins av Nederland. For det første var en gammel konflikt mellom Nederland og England glemt, i tillegg var Stuartene ute av kongerekken. Parlamentet hadde nå fått en konge som respekterte dem. Og vi sier da at den ærefulle revolusjonen var oppfylt. England hadde et konstitusjonelt monarki med et parlament. Det konstitusjonelle monarki skulle også bli et ideal for opplysningstiden.

Parlamentet bestod av to fløyer. Godseierne var representert av Tory-partiet og storborgerskapet i Whig-partiet. Toryene hadde interesser innenfor jordbruk og generelt innenlands. Whigene hadde derimot mest interesse i de utenlandske koloniene og sjøfart. Men det hadde en felles interesse og det var eiendomsretten, den var hellig.

Englands hovedfokus utenriks lå på koloniene. Det ble opprettet det vil kaller det vest- og ostindiskekompani, som drev handel ved å bringe varer inn til England. Dette la grunnlaget for en økonomi og handel.

I middelalderen var det felles jord som gjaldt. En utvikling vi ser i England er det vi kaller ”inngjerdingsbevegelsen” der godseiere tar i bruk kommersielt jordbruk og får ”eierskap” til jorden. Dette førte til at mange bønder stod uten arbeid. Men det ble da utviklet et slags næringsliv som tok for seg ullproduksjon og bearbeiding. På den måten fikk bønder arbeid og inntekt fra ulike handelsmenn som kjøpte ullen. Denne utviklingen innen arbeid og jordbruk er selve opptakten til den industrielle revolusjonen. En slik revolusjon for Frankrike derimot var ikke særlig aktuell. I motsetning til befolkningen i Frankrike mener jeg at Englands befolkning hadde en større følelse av tilhørighet og respekt for systemet, de følte nok at de hadde mer å si. Dette er noe jeg vil komme tilbake til.

Etter religionskrigene var det Frankrike som stod igjen som den mektigste staten. Men dette skulle vise seg å forandre seg. I Frankrike var det eneveldet som regjerte, men Frankrike hadde noe som ble kalt stenderforsamlingen, det var på en måte fyrstenes parlament. Mye av problemet og det som antageligvis svekket befolkningens tillitt til eneveldet var salget av embeter og stillinger. ¼ av Frankrikes inntekter var faktisk fra embetssalg. Eneveldet var ekstremt korrupt og det var svært store forskjeller på fattig og rik. Ludvig 14 er den mest kjente kongen som har styrt det Franske kongeriket.

Når det gjaldt Ludvigs utenrikspolitikk handlet det mest om å ekspandere riket så mye som overhodet mulighet. Han krevde ekstremt høy skatt for å kunne opprettholde krigføringen, og han satt på en hær som kan ha talt 0,5 millioner menn. Et av hans største ønsker var å ”kapre” Nederlandene, men dette viste seg å ikke gå. I konklusjon var ikke Ludvigs forsøk på utvidelse vellykket.

Det franske eneveldet hadde store problemer innenriks. Det er ingen hemmelighet at eneveldet var gammeldags og ikke effektivt. Under opplysningstiden der mennesket kom mer i sentrum ble det rettet mye kritikk mot det franske eneveldet. Det konstitusjonelle monarkiet som i England ble hyllet som et ideal. Folk var lei av de høye skattene og de ekstreme krigføringene som ikke hadde ført noe godt med seg. Et annet problem var at adelen ikke betalte skatt, og det var også disse som satt på den meste rikdommen. Dette var både urettferdig for resten av befolkningen i tillegg til at Ludvig gikk glipp av store summer.

Frankrike framstod som en sliten stat på randen til konkurs. Ikke hadde de fått utvidet landområdet, de betalte høye skatter (ikke adelen). Det var rett og slett store nederlag etter hverandre på en rekke. Sammenlignet med England lå Frankrike langt bak. Frankrike hadde ikke utviklet et næringsliv basert på nyttegjøring av ressurser. Landet var nedbrutt og de stod fremfør en revolusjon. 

Hvorfor «seiret» eneveldet i Frankrike og ikke i England, og hvorfor har dette betydning for hvorvidt landene utviklet seg i retning av revolusjon?

England begynte en utvikling i Middelalderen som på sikt førte til den ærefulle revolusjonen, og dermed et konstitusjonelt monarki. Frankrike hadde derimot en helt annen utvikling. De startet som Europas mektigste stat etter habsburgernes fall, men viste en negativ utvikling etter flere år med utenriks og innenriks nederlag. England derimot hadde en positiv utvikling. De fokuserte på handel og koloniene, og utviklet etter hvert et kommersielt jordbruk og fremstilling av ull-produkter. Alt dette førte til utviklingene av to vidt forskjellige revolusjoner, den industrielle og franske.

Eneveldet seiret altså ikke i England fordi Parlamentet hadde makt over kongen, og kongen måtte rette seg etter Parlamentets vedtak.