Emne 12.1: Den Dominikanske Republikk - konflikten på 1960-tallet

Involverte stater: USA og Den Dominikanske Republikk.

Fakta:

• Hele øyen (Haiti og Den Dominikanske Republikk) blir kalt Hispanola
• Hovedstaten i DDR er Santo Domingo og ligger sør på øyen
• Landet er rikt på naturressurser, spesielt sukker, kaffe og forskjellig typer frukt
• Kjent som et karibisk ferieparadis

Bakgrunn:

Den Dominikanske Republikk har hatt turbulente maktforhold, noe som har lagt mye av grunnlaget for den konflikten som oppstod på 1960-tallet. Ikke minst må vi tenke på de økonomiske interessene, noe som har gjort at flere land har vist interesse for å ha innflytelse i DDR. Santo Domingo ble egen republikk i 1844, da etter å ha vært regjert fra Haiti, i tillegg til å ha vært under spansk kontroll.

USA har spilt en sentral rolle i utviklingen til Den Dominikanske Republikk, mye på bakgrunn av USAs økonomiske interesse for landet. I 1916 sikret USA seg full kontroll over landet. I 1924 ble en nasjonalgarde satt inn for å beholde den militære kontrollen da USA trakk seg ut. En av offiserene, Rafael Trujillo, tok makten i 1930 med valgfusk. Dette resulterte i 31 år med et hensynløst diktatur. Opposisjon ble forbudt og utenlandske investeringer skulle sørge for økonomisk vekst. Tusenvis av dominikanere og haitianere ble drept under regimet. En stor del av Trujillos familie satt i ledende stillinger, i tillegg tilrev de store deler av landets produksjonsliv.

Selv var Trujillo en av Latin-Amerikas største antikommunister, hevdet han selv. På denne måten fikk han mye støtte fra USA, som under den kalde krigen fryktet nye kommunistiske regimer nær amerikansk jord (Cuba). På den andre siden gikk Trujillos grådige trang til økonomisk makt ut over amerikanske eiendommer, dette straffet USA med importstopp av sukker. I 1961 brøt USA med Cuba, i tillegg rant tålmodigheten med Trujillo også ut. I mai 1961 ble Trujillo myrdet, og familien måtte forlate landet. De neste årene var konfliktfylt, og USA blandet seg nok en gang inn.

Konflikten:

USA var bekymret for at DDR skulle falle inn i samme mønster som Cuba. Etter Trujillos død kunne det skje en kommunistisk maktomveltning. USA presset DDR for en demokratisering av landet. Etter 25 års eksil, vendte Juan Bosch tilbake, og vant i 1962 valget med det nyopprettede dominikanske revolusjonære parti (PRD). Bosch ble i 1963 avsatt ved et militærkupp, og fikk ikke gjort mer enn å innføre en demokratisk grunnlov. I 1965 tok en del av hæren initiativet til et nytt opprør som fikk stor støtte. Det ble krevd at grunnloven skulle gjeninnføres, og at makten ble gitt tilbake til Bosch. Denne ”konstitusjonelle revolusjonen” vakte mye engstelse i USA. Den dominikanske generalen Elias Wessin y Wessin klarte ikke å kontrollere situasjonen, og den amerikanske presidenten Johnson ble bedt om å gripe inn i konflikten. USA sendte deretter 23 000 soldater til DDR, men det tok likevel flere måneder før USA fikk kontroll over situasjonen. Dette førte til tvil om hvordan USAs militære innblanding fungerte i andre land.

I 1966 ble det stelt i stand et nytt valg, og da under amerikansk tilsyn. Høyrekreftenes kandidat, knyttet Trujillo, Joaquin Balaguer, var støttet av amerikanerne. Valget av Balaguer til president, førte til at de utenlandske styrkene ble trukket ut av landet. Men han ble utsatt for forfølgelse, og en del drap på partifeller i valgkampen. Balaguer hadde makten helt til 1978, og landet opplevde også en økonomisk forbedring i denne perioden. Videre fram til den dag i dag, har regjeringene skiftet ofte og vært nokså ustabile. Hovedlinjen i konflikten har rett og slett vært denne maktkampen mellom høyre og venstre, i tillegg til USAs frykt for kommunismen, og dermed den store innblandingen i landet.