Emne 11.1: Arbeidslivet og arbeidsdeling mellom kjønnene, 1800-tallet - i dag

Det er ingen tvil om at verden har gjort store framskritt på en rekke områder fra 1800-tallet og fram til i dag. Et av områdene som utpeker seg som særlig viktig, er temaet likestilling med fokus på arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene. Jeg vil nå ta for meg hvordan arbeidslivet og arbeidsdelingen mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag.

Prosessen om likestilling har pågått i alle år, men det var ikke før på 1800-tallet at likestillingen virkelig skjøt fart. Dette må vi se i sammenheng med den teknologiske utviklingen. Fra England fikk vi ideer om forlagsvirksomhet og ny teknologi som krevde arbeidskraft, dette var viktig for den utviklingen som skjøt fart. I 1839 fikk enker og ugifte kvinner over 40 år hånverkrett, i 1842 handelsrett etter fylte 25 år. Dette bidro naturligvis til at kvinnene fikk større makt over sitt arbeid, og muligheter til å skape noe selv. Som tidligere nevnt bidro den industrielle revolusjonen til en mer likestilt arbeidsdeling, kvinner ble trukket med som arbeidskraft, og etter hvert også trukket inn i nye funksjonæryrker. I 1858 ble de første kvinnene ansatt i telegradetaten, og fra 1860-årene som lærere i folkeskolen. I perioden 1875-1950 var 90 % av alle kvinner og menn over 15 år aktive økonomisk, på en eller annen måte. Skolegang ble også etter hvert åpne for kvinner, og i 1882 avla Cecilie Krog, som første kvinne, examen artium. I 1884 fikk også kvinner adgang til unviversitetsutdanning. Dette betyr at kvinner, på lik stilling som mennene, kunne utdanne seg til å ha kompetanse til et arbeid.  Man må likevel nevne at mange kvinner valgte å utdanne seg til typiske ”kvinneyrker”, noe som ikke bidro til mer likestilt arbeidsdeling. Det er ingen tvil om at arbeidslivet og arbeidsdelingen mellom kjønnene forbedret seg iløpet av 1800-tallet, men det var likevel en lang vei å gå fram til hvordan vi har det i dag.

Etter at kvinner i 1910 og 1913 fikk stemmerett skjedde det en endring, kvinnesaksbevegelsen fikk noe ned, overraskende nok. Arbeiderkvinnene konsentrerte seg i mindre grad om ren kvinnepolitikk. I mellomkrigstiden blusset det opp igjen. Antageligvis på bakgrunn av at kvinnene måtte overta for mennene da de kjempet i krigen. Det kom en rekke angrep på kvinnenes arbeidsrettigheter, og en rekke organisasjoner vokste frem. Fra 1933 ble det organisert kvinnegruppet innenfor fagforeningene. I 1950- og det meste av 1960-¨årene var det derimot liten aktivitet i kvinnebevegelsen. Antaegligvis på bakgrunn av ”husmorsidealet”. På 1960-tallet skjedde det igjen et oppsving. ”Studentopprøret”, og den nye kvinnebevegelsen i utlandet og høykonjuktur med økt behov for kvinnelig arbeidskraft førte til en ny interesse for kvinnesak og en bevegelse som var svært sterk. Den dag i dag ser vi også en kamp om full likestilling mellom kjønnene, men likevel har vi typiske kvinneyrker og herreyrker. I tillegg har vi lønnsforskjeller mellom mann og kvinne, selv om det er snakk om like stillinger og lik utdanning. Dette tilsier at vi enda ikke er i mål når det gjelder likestilling for arbeidslivet og arbeidsdelingen, mellom kjønnene. Men heldigvis har vi i dag like muligheter til å arbeide med det vi vil, uansett kjønn.