Emne 3.3: Folkebevegelsene og de politiske partiene

Oppgave 2 s. 127:
Forklar på hvilken måte vi kan hevde at de første folkebevegelsene peker fram mot de politiske partiene som vokste fram mot slutten av århundret.

Folkebevegelsene på 1800-tallet representerte de første eksemplene på at grupper fra lavere klasser i samfunnet samlet seg og kjempet for sine interesser. Denne bevegelsen utviklet seg videre til utbygde organisasjoner med medlemsblad og et politisk program. Disse bevegelsene kan bli betraktet som forløperne for de politiske partiene som vokste fram mot slutten av århundret. Jeg vil nå ta for meg thranittene og bondevennene.

Thranittene
Det hele startet med at Marcus Thrane i sin ungdom var vitne til de elendige forholdene husmenn og arbeidere levde under.Han var inspirert av februarrevolusjonen i 1848, og leste i tillegg mye på radikale samfunnsteorier. Han ble derfor inspirert av ideer om hvordan en annen politisk ide kunne skape et bedre samfunn. Det store poenget var at arbeiderne måtte samle seg, og på den måten ville de stå sterkere overfor arbeidsgiverne sine.
Det første arbeiderforening ble stiftet i 1848, og etter et par år var det en bevegelse med hele 30 000 medlemmer. Thranebevegelsen er blitt kalt Norges første arbeiderforening.
De viktige politiske kravene var allmenn stemmerett for menn, bedre kår for husmenn, lavere toll, bedre allmueskole og endringer i rettsvesenet. Da bevegelsen vedtok å gå til revolusjon, gikk myndighetene til aksjon mot bevegelsen og lederne ble fengslet. Dette ble slutten på thranebevegelsen.

Bondevennene
Bondevennene ble opprettet i 1860-årene av Søren Jaabæk. Han hadde overtatt som bøndenes fremste talsmann på Stortinget. Bevegelsen vokste svært raskt og over hele landet ble det dannet venneforeninger. Det ble krevd blant annet bedring av husmennenes kår og innføring av stemmerett for alle menn. Det var krav som hadde ligget dødt siden Marcus Thrane.
Gjennom bladet Folketidende påvirket lederne bøndene til å stemme på politikerne som sto for en bondevennlig politikk. Bladet inneholdt en statistikk over hvordan stortingspolitikerne stemte i Stortinger. På den måten ble det kartlagt hvilke politikere som var overensstemte med bøndenes interesser. Denne statistikken ble kalt Vippestangen, og kunne bli avgjørende for om en politiker ble gjenvalgt. Bondebevegelsen utviklet seg til en effektiv valgorganisasjon. Valget i 1868 ble det beste bondevalget etter 1833 takket være mobiliseringen fra Bondevennene.
Høydepunktet hadde de i 1871, da hadde den ca. 30 000 medlemmer. Deretter gikk det raskt tilbake, og i 1875 var det nesten ikke medlemmer igjen. Dette skyldes på Jaabæks motvilje mot kirken.

Folkebevegelsene peker fram mot de politiske partiene ved at det for første gang ble samlet mennesker i organisasjoner med samme politiske ståsted.