Oppgave 1 s. 127:
Konventikkelplakaten som slo fast at religiøse møter bare kunne foregå under oppsyn av en ordinert prest, ble opphevet i 1842. På hvilken måte kan vi hevde at det var et skritt i retning av økt demokrati?
Konventikkelplakaten var en bestemmelse fra 1741 som slo fast at religiøse møter måtte være godkjent av sognepresten. For å vurdere hvorfor brytingen av denne bestemmelsen førte til et skritt i retning av økt demokrati, må vi se på samfunnet og utviklingen det siste århundret.
Først og fremst kan vi starte med å definere begrepet et demokrati, direkte oversatt betyr det folkestyre. Videre kan vi si at et demokrati er en betegnelse på en styreform hvor folket har mulighetene til å delta i viktige beslutninger. Typiske kjennetegn ved land som har demokrati som styreform er at det er ytrings- og religionsfrihet. 1700-tallet var preget av en rekke store opplysningsfilosofer, og deres prinsipper ble svært viktige for demokratiutviklingen vi ser i Europa i tidsrommet 1700 og frem mot 1900-tallet.
Konventikkelplakaten hadde nok stor innvirkning på samfunnet og de religiøse møtene i perioden. Først og fremst ble ytringsfriheten sterkt hemmet, noe som et hvert demokrati er avhengig av. Bestemmelsen kan også bli sett på som en slags sensur, noe som ble tatt stor avstand til fra opplysningsfilosofene. Bestemmelsen var på alle måter gammeldags, og hemmet all form for religionsfrihet. Hans Nielsen Hauge bidro til brytingen av Konventikkelplakaten, det var rett og slett et opprør mot det gamle standssamfunnet. Dette førte til økt selvtillit for bøndene, og lærte dem å tenke selv, istedenfor å adlyde prestene og embetsstanden. Utifra dette kan vi uten tvil hevde at opphevelsen av Konventikkelplakaten var et stort skritt i retning av økt demokrati.
Kilder utenom læreboken:
http://snl.no/demokrati -17.oktober 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar