Oppgave 1 s. 123:
Historikeren Jens Arup Seip har kalt det politiske systemet mellom 1814 og 1884 for embetsmannsstaten. Forklar hva du mener ligger i dette begrepet.
Historikeren Jens Arup Seip har kalt det politiske systemet mellom 1814 og 1884 for embetsmannsstaten. Forklar hva du mener ligger i dette begrepet.
På 1800-tallet var det embetsstanden som i all hovedsak
utgjorde landets kulturelle og politiske elite. Selv om de bare bestod av ca.
2000 embetsmenn, hadde de likevel en betydelig makt i det politiske systemet
mellom 1814 og 1884. Historikeren Jens Arup Seip har valgt å kalle det
politiske systemet i denne perioden for embetsmannsstatens Andre historikere
har sett seg uenig i denne påstanden, og mener heller at det politiske systemet
var en rettsstat, blant annet gjennom Grunnloven. Hva som ligger i begrepet
embetsmannstaten vil jeg nå utdype grundigere.
Først og fremst er det vesentlig å definere hva en
embetsmann faktisk er. Embetsmennene var personer som hadde fått utnevnt
stillingen sin av kongen, og som bare kunne avsettes ved dom. Det hadde seg
slik at domstolene og domstolene rekrutterte fra embetsstanden, så det er ikke
tvil om at de fikk mye makt i samfunnet. Ved at embetsmennene fikk såpass stor
makt i Norge, førte det naturligvis til at de vernet om sine egne interesser.
Dette er liknende på den prosessen som tok form i England ved utviklingen av
Tory- og Whigpartiet, det gjelder altså å verne om sine egne interesser. I
Norge utviklet det seg to partier, Venstre og Høyre. Høyre var partiet som fikk
støtte fra kongen, regjeringen, embetsverket, høyesterett og kirken. Det var
ikke før venstre fikk makten at embetsstandens maktstilling ble alvorlig
svekket. Tiårene etter 1884 representerer denne brytningstiden der den gamle
embetsmannseliten måtte gi tapt for nye samfunnsgrupper.
Så konklusjonen er at Jens Arup Seip kalte det politiske
systemet mellom 1814 og 1884 for embetsmannsstaten fordi det var denne standen
som ”regjerte” maktapparatene, og derfor vedtok beslutninger av egen interesse.
Vi kan sammenligne denne utviklingen med den politiske utviklingen som skjedde
i England, altså med Tory- og Whigpartiet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar