Emne 8.2: Den kalde krigen, del 1

En ny verdensorden

- Unngå gjentakelse av mellomkrigstiden
- Politisk stabilitet, økonomisk vekst og sosial trygghet
- Internasjonalt samarbeid
- Samarbeidet mellom seiersherrene var konfliktfylt
- I FN gjorde uenighetene seg gjeldene

De forente nasjoner, FN

- Forpliktet seg til å respektere FNs idealer
- Feller verdigrunnlag
- Sikkerhetrådet fikk et spesielt ansvar for fred og sikkerhet:

• Handlingsorgan
• Det organet med mest makt 
• Vetorett: USA, Frankrike, Kina, Sovjet og Storbritannia + et av ti rullerende land
• Sovjet brukte vetoretten hyppig 

- Truman-administrasjonen mistet interessen for FN
- Stalin viste aldri positiv interesse for FN

Internasjonale økonomiske organisasjoner

- USA satt sin lit til IMF og Verdensbanken
- IMF = Det Internasjonale Pengefondet
- Ble opprettet under en konferanse i USA i 1944
- Deltakerlandene, som var vestlige markedsøkonomier, kunne låne penger

Lederskifte i Vesten 

- 1945: Storbritannia var en stormakt på hell
- Et rike med 25 % av verden befolkning
- Politisk og økonomisk svekket
- Press fra uavhengighetsbevegelser
- USA støttet bevegelsene, og krevde at de skulle nedlegge imperiet og slutte med handel og kommunikasjonsprivilegier

- Europa: voksende mistro og mistillitt mellom vestmaktene og Sovjet
- Sikkerhetspolitiske garantier, dette kunne ikke britene gi
- Labours utenriksminister begynte å arbeide med å få USA til å påta seg et konkret politisk og militært ansvar i Europa med sikte på å demme opp mot en mulig trussel fra Sovjet
- Lederrollen i Vesten var fra og med andre halvpart av 1940-årene tilhørende USA
- USA hadde evne, men også vilje til å forsvare og fremme demokratiske verdier, markedsøkonomi og vestlig samarbeid

USA og Sovjet 

- USA:

• Få materielle ødeleggelser
• Militærteknologisk i førersetet 
• Dominerte i Øst-Asia + militære styrker i Japan 
• Frihetsideologi -> sterkt støttet i hele verden 
• Bred internasjonal takknemlighet for innsatsen under krigen

- Sovjet:

• Største materielle ødeleggelsene 
• Høyeste tapstall 
• Ville for enhver pris hindre fremtidige angrep fra vesteuropeisk territorium 
• Bestemt på å skaffe seg en sikkerhetsbuffer ved kontroll i Øst-Europa 
• Tradisjonell imperialistisk ekspansjon 
• Retorikk om ideologisk kamp mot kapitalismen og snakk om internasjonal solidaritet var ofte påskudd for ren maktpolitikk 
• Bredere internasjonal oppslutning om kommunismen etter enn før krigen 
• Bred internasjonal takknemlighet for innsatsen under krigen

Den amerikanske modellen

- Store markeder med frihandel og fritt næringsliv 

- Betydning for både organiseringen av internasjonal økonomi, og forholdet mellom USA og Vest-Europa og for utviklingen av vesteuropeisk samarbeid 

- "The selfmade man" 

- "Big Business" 

- Andre verdenskrig + Marshallhjelpen -> de amerikanske storbedriftsideene spredte seg 

- Internasjonale foretak 

- Multinasjonale foretak

- Viktige organisasjoner for vekst og fornyelse i næringslivet. "Den industrielle rev". 

- Systemet var en av de viktigste impulsene til demokratisk fornyelse i Vesten 

- Amerikansk levestandard var beundret 

Kommunistfrykt

- Antikommunisme i Vesten 

- Ekstreme utslag i USA

- Joseph McCarthy

• Republikansk senator 
• Ledet en intens kommunistjakt 
• Stått på de konservatives program lenge 
• Store mengder mennesker ble stemplet som en intern sikkerhetsrisiko 

- Etter angrep på offiserer og politikere, vedtok senatet i 1954 en åpen kritikk av ham, og karrieren var over

- Forklarer mye av USAs vilje til å demme opp for sovjetisk makt og innflytelse i verden 

Det sovjetiske samfunnet

- Planøkonomi 

- Totalitært 

- Ettpartistat -> ingen uavhengige organisasjoner

- Mangel på nødvendighetsvarer

- Ingen markedsføring 

- Propaganda 

- Politiske slagord

- Revolusjonære slagord og statuer av Lenin og Stalin

Okkupasjonen av Tyskland

- Tyskland: Nøytralt, avmilitarisert og under internasjonale styring 

- Jalta-avtalen fra 1945 bekreftet eldre avtaler om at Tyskland skulle deles i fire soner, også i Berling

- Sovjet skulle få innflytelse i Romania og Bulgaria

- Storbritannia skulle få innflytelse i Hellas 

- Krigskadeerstatninger -> ville ikke begå samme feil som i Versaillestraktaten 

- Tyskland skulle betale i varer og ved å flytte tyske fabrikker til okkupasjonslandene 

- Hvert land skulle ta ut erstatning fra sin sone 

- Unntak for Sovjet:

• Skulle få noen av de vestlige sonene fordi ødeleggelsene i Sovjet hadde vært så enorme 
• Var dessuten lite industri i den sovjetiske sektoren 

- Uenigheter om fordelingen førte til utsettelse -> skapte misnøye hos Stalin 

Det tyske spørsmålet 

- Vestmaktene ville avveie det å kontrollere Tyskland med bistand -> var ulike syn 

- USA:

• Europa skulle bli mer integrert økonomisk og politisk. Tyskland skulle gjenreises og likestilles

- Sovjet:

• Vesteuropeisk integrasjon innenfor en bredere transatlantisk ramme var en amerikansk ide som skulle bidra til å demme opp mot Sovjet 

- Britene:

• Ville ikke lede Vest-Europa til samling. De ville heller pleie forholdet til Samveldet og ha en nær tosidig forbindelse til USA 

- Frankrike: 

• Nesten på linje med den franske holdningen etter den første verdenskrigen. De ville fjerne så mye tysk sentralmakt som mulig, skille Rhinland fra Tyskland, internasjonalisere Ruhr og slå sammen Saar med Frankrike 

- Snart kom de franske synene i strid med de britiske og amerikanske:

• De ville bevare Tyskland som enhet, og hvis det ikke gikk pågrunn av Sovjet, skulle de tre vestlige sonene slås sammen til en 

Jernteppet senker seg

- Polen -> et vrient tema

- Seiersherrene enige om frie polske valg

- Utfordret Sovjets sikkerhetsbehov, fordi kommunistene ikke ville vinne et polsk valg 

- Sovjeterne viste til at vestmaktene hadde stor betydning i Hellas og Tyrkia 

- Tidligere avtaler ga Sovjet rett til å verne om sine interesser i Polen og andre deler av Øst-Europa

- Kommunistene tok makten i østlige land ved å innta nøkkelposisjoner i landene 

- Drev "terrorisme" og valgfusk 

- Denne spenningen siktet Chuchill til da han en tale i 1946 sa "et jernteppe senker seg over "Europa" 

- Han sa at Sovjet hadde som mål å sikre seg kontroll i Øst-Europa gjennom militært nærver og blokkering eller manipulasjon av frie valg 

- Grunn til å frykte sovjetisk press mot Vest. Europa og sovjetisk forsøk på innflytelse i Sør-Europa 

- Land med sårbare demokratiske tradisjoner var sårbare 

- Valg i Polen i 1947: Manipulasjon av kommunistene, som vant. Den røde hær ble stående 

Trumandoktrinen

- Britene ba USA gripe inn i Hellas (Truman)

- USAs regjering tok viktige initiativ uten hensyn til hva meningene i FN var 

- Praksisen er kjent som Trumandoktrinen 

- Truman erklærte i 1847 at USA ville hjelpe enhver stat som fikk sin frihet truet, enten det var på grunn av aggresjon fra Sovjet eller rev.kom. bevegelser

- USA -> rolle som verdenspolitiet i kampen mot kommunismen 

Marshallhjelpen 

- 1947: Utenriksministeren i USA, George Marshall, luftet en ide om amerikansk støtte til gjenreisning og utvikling i Europa
- Mange holdt på å gå tom for amerikanske dollar (høy gjenreisningstakt)
- Viktig å sørge for økonomisk vekst: unngå krisene som kom i mellomkrigstiden
- Bare USA var sterkt nok
- 1947: Dollarreserver gikk tom
- Da lanserte Marshall ideen til hjelpeprogrammet
- Betingelsene:

• Opprettholde markedsøkonomi og demokrati 
• Samkjøre sine ønsker om bistand og samarbeide om å skape økonomisk og politisk integrasjon i Europa

- Ble fremmet ønsker om over 25 milliarder dollar i hjelp, noe som var utelukket 

- Organization for European Economic Cooperation (OEEC) i 1948:

• Etablert for å innfri amerikanske vilkår, og etter denne samordningen vedtok kongressen en bistandspakke på ca. 15 milliarder dollar

- Ble også gitt til enkelte ikke-demokratiske land, som Portugal 

- Sovjet fikk tilbudet, men så på det som en provokasjon (planøkonomi + ettpartistat) 

- Sovjet presset Finland, Polen og Tsjekkoslovakia til å avslå

Kald krig: Delingen av Europa fullbyrdes

- USA: alle midler for å dominere verden

- Sovjet: sikre seg grepet i Øst-Europa 

- 1947: de kommunistiske partiene ble samlet i kominform, som erstattet komintern, og ble styrt slik som komintern ble styrt fra Moskva 

- Ideologen Andrej Sjdnov da Kominform ble stiftet:

• Verden på vei mot nye konfrontasjoner
• Verden er delt i to leirer 
• Anmodet frie land om å slutte seg til den "antiimperalistiske og demokratiske" leiren 

Tsjekkoslovakia og Finland 

- 1948: Regjeringskrise i Tsjekkoslovakia 

- Koalisjonsregjeringen ble oppløst

- Kommunistpartiet tok makten i et kupp

- Sterke reaksjoner -> var det beste eksempelet på demokrati i Øst-Europa 

- Viktig for Sovjet å hindre at Finland havnet i feil leir 

- Finnene ble i 1948 presset til å inngå en vennskaps- og bistandsavtale med Sovjet 

Berlinblokaden og nye tyske stater 

- Voksende inflasjon: 1948 -> gjennomført en valutareform i de vestlige sektorene

- Reichmark erstattet av Deutsche Mark 

- Sovjet reagerte kraftig:

• Snikende deling av Tyskland
• Lette intgreringen av de vestlige sonene i Vestens markedsøkonomi 

- Potsdamavtalen var i ferd med å bli torpedert, og sovjeterne svarte med å foreta en valutareform i østsonen, en egen Mark 

- La press på vestmaktene ved at de i juni 1948 startet en blokade av Vest-Berlin

- Transportveiene ble avskåret 

- Vestmaktene svarte med å danne en luftbro med levering av alle nødvendige varer

- Etter flere måneders krise ble blokaden stanset i 1949 

- Vestmaktene beholdt kontrollen over Vest-Berlin 

- Utviklingen mot deling fortsatte 

- i 1949 besto Tyskland av to nye stater:

• Bundesrepublik Deutschland (BRD) i Vest 
• Deutsche Demokratische Republik (DDR) i Øst 

Nato og Warszawapakten 

- Former for skjult militært samarbeid fortsatte mellom USA og Storbritannia etter krigen

- Britene hadde foretrukket det åpent, men det ville ikke amerikanerne 

- I Storbritannia drev utenriksminister Bevin reneste kampanjen for å trekke USA med i et atlantisk sikkerhetsssystem

- Kommunismens kupp i Tsjekkoslovakia en grunn til at mange søkte etter et bredere transatlantisk samarbeid

- Sovjets press på Finland, rykter om at Norge ville få et sovjetisk forslag til vennskapsavtale og utviklingen i Tyskland bidro sterkt til at amerikanerne fant ut at de ville forplikte seg sikkerhetspolitisk i Vest-Europa 

- Norge: ingen visste hva vennskapsavtalen ville innebære, militært eller politisk?

- Den norske regjeringen besluttet å avvise et mulig sovjetrussisk forslag 

- Den henvendte seg til USA og Storbritannia om utsiktene til å få hjelp i tilfelle Sovjetunionen reagerte fiendtlig (regjeringen)

- Resultatet av dette var i første omgang Atlanterhavskontrakten 

• Signert i april 1949
• Tolv vesteuropeiske og nordamerikanske land
• Sovjet: bekreftelse på vestmaktenes militære mål 

- Sovjets svar: atomvåpensprengninger i 1949 

- Kom som et sjokk på myndighetene i USA 

- I 1950 ble Atlanterhavspakten fasttømret med en militær organisasjon:

• North Atlantic Treaty Organization (NATO) 

- Koreakrigen: viktig faktor i utbyggingen av NATOs militære organisasjon, overføring av amerikanske våpen og materiell til allierte i Europa og staten på en generell rustningskarusell 

- Vest-Tyskland deltok mer aktivt i vestlig samarbeid og ble i 1955 tatt inn i NATO 

- Politisk var landet stabilt, og økonomisk var den gamle industrigiganten på vei mot nye høyder 

- Åpnet for tysk opprustning 

- Sovjet så på Vest-Tysklands NATO-medlemskap som enda et brudd på avtalene fra 1945 om at Tyskland skulle være nøytralt 

- Sovjets reaksjon ble nok forsterket av at landet i 1955 trakk troppene sine ut av Østerrike og slik sett respekterte den liknende avtalen om et fritt og nøytralt Østerrike 

- På den andre siden etablerte Sovjet i 1955 Wasrszawapakten

- Det betydde at alle kommuniststatene i Øst-Europa ble trukket inn i en felles forsvarspolitikk styrt fra Moskva

En bipolar verdensorden

- 1955

- Verdenspolitikken var dominert av to supermakter

- Tvert motsatte ideologier 

. USA: den økonomisk sterkeste 

- Sovjet: hadde røslige økonomiske ressurser, stor befolkning og anselige militære styrker 

- Begge hadde allianser og klientstater 

- Nullsumspill: enhver seier for den ene parten et sted i verden, var et tap for den andre

Hvorfor kald krig?

Tradisjonalistene:

- Den første generasjon av vestlige historikere som skrev om årsakene til den kalde krigen
- "The good guys and the bad guys"
- USA reagerte på sovjetisk aggresjon
- Oppdemmingspolitikken, med Marshallplanen, Trumandoktrinen og NATO, ble sett på som nødvendige vestlige mottiltak for å forsvare frihet og demokrati
- Den mislykkede forsoningspolitikken overfor Hitler måtte ikke gjentas ovenfor Stalin

Revisjonistene:

- 1970: Ny generasjon historikere

- Preget av den radikale studentbevegelsen i 1960-årene 

- Et mer kritisk perspektiv på de vestlige landene, ofte preget av marxistiske teorier

- Gikk langt i den andre retningen

- Vestmaktene, særlig USA hadde aggressivt fremmet egne økonomiske og politiske interesser 

- USA sto for en imperialistisk politikk som siktet mot å etablere et økonomisk, politisk og militært herredømme over store deler av verden 

- Den antisovjetiske vestlige politikken tvang det økonomisk underlegne Sovjet til å etablere en sikkerhetsbuffer i Øst-Europa snarere enn at Sovjet hadde ekspansive planer mot vest 

Postrevisjonistene: 

- 1970-årene: Ny tendens i forskningen 

- Preget av grundige studier av enkeltkonflikter og undersøkelser av hvordan den kalde krigens tidligste faser artet seg i bestemte geografiske områder 

- Ofte balanserte postrevisjonistene de eldre perspektivene og la vekt på hvordan supermaktenes handlinger og posisjoner gjensidig forsterket hverandre, og at den kalde krigen oppsto og utviklet seg gjennom et samspill av faktorer, økonomiske, ideologiske og sikkerhetspolitiske 

- Ikke like ideologiske 

Nytradisjonalistene og andre perspektiver 

- Nytradisjonalisme:

• Prege av murens fall i 1989
• Oppløsningen av Sovjetunionen tidlig i 1990-årene 
• Tilgang til nye kilder i russiske arkiver 

- Mange forskere har en nyansert oppfatning i samsvar med postrevisjonistene 

- Odd Arne Westad ser begge supermaktenes politikk i et imperialistisk perspektiv 

- USA og Sovjet representerte begge en unik politisk modell, og de forsøkte begge å modernisere verden utenfor Europa på sin egen måte 

"Frihetens imperium" og "rettferdighetens imperium" kjempet om global innflytelse med alle midler, og begge supermaktene sto i forlengelsen av den europeiske imperialismen ved å strebe etter herredømme i andre verdensdeler 

- Den tredje verden ble sterkt preget av geopolitisk rivalisering mellom supermaktene og ble rammet av en rekke konflikter og kriger 

- Ofte ble konfliktene tilspisset og holdt i gang på grunn av supermaktenes økonomiske, politiske og militære innblanding 

- Et annet perspektiv er at det alltid finnes kimer til internasjonale konflikter, og at stormaktene Tysklands og Japans kollaps i 1945 skapte et vakuum i det internasjonale systemet 

- De sterkeste maktene, USA og Sovjet, fylte opp dette tomrommet i Europa og Asia ut fra sine egne interesser